Ayuthaya

Etter en times venting på forsinket tog, og en treig togtur nordover ankom vi Ayutthaya utpå formiddagen. Guesthouse Baan Eve består av en hyggelig bakgård med hengekøyer, smilende thaier, svære hunder som hviler i skyggen og ekstremt flotte rom.

Ayutthaya var Siams hovedstad fra 1350 til 1767, og kontrollerte på et tidspunkt et område som var større enn England og Frankrike til sammen. Byen består av en øy omgitt av tre elver, og er kjent for sin flotte arkitektur.

Wat Chai Wattamaran - bygget av Kong Prasat Thong til ære for sin mor. Hadde ikke det vært noe mamma? 

Etter litt avslapping i skyggen (det er umulig å gjøre noen ting i denne varmen), dro vi på båttur rundt byen. Vi besøkte noen av byens flotte templer, og ruiner. På det tredje tempelet fant vi ut at båtturen nok var det mest fascinerende for oss. Fra båten fikk vi se lokale fiskere, kinesiske karaokebåter, vinkende thaifamilier, en alligator (!!) og rett bortenfor en mann som tok kveldstellet i elven. Dagen etter fant vi ut at vår antatte alligator, nok ikke var annet enn en stor øgle blåst litt opp av ekstase og livlig fantasi.

Siste dagen i Ayutthaya vandret vi rundt øyen i ekstrem varme, og så enda flere templer (selv om vi allerede var lei). Vi bestemte oss for å flotte oss litt, og skulle spise på en av byens flytende restauranter. Landkrabba Therese ble sjøsyk før middagen var servert, og vi måtte pent gå der i fra og få i jenta litt væske.

Høylytt karaoke-støy fra en av partybåtene på elva

Etter endelig å ha ristet av oss frykten for å prate engelsk med fremmede, fant vi igjen vår naturlige rolle. Kvelden endte med at vi hadde lært bort kortspillet "Idiot" til hele hostellet. Det vi lærte, var at selv når vi drikker øl i vanlig norsk tempo, går det likevel dobbelt så fort som både franskmenn, engelskmenn og sveitsere. Norsk kultur..?