Sukhothai - Chiang Mai - Pai

10. -12. januar tilbrakte vi to rolige dager i Sukhothai. Sukhothai kunne tilby enda flere templer og historiske monumenter.  Ettersom vi følte vi allerede hadde sett nok templer, prioriterte vi heller å sykle en tur ut av byen for å inspisere landsbygda. Mye annet hadde ikke Sukhothai å by på, så vi brukte heller  tiden på å slappe av på hostellet i jungelen.

Sykkeltur på landsbygda, istedet for templer

Neste stopp var Chiang Mai. Minuttet etter vi var innlosjert på guesthous’et, kikcket vår første matforgiftning inn. Dette bød på problemer da vi allerede hadde booket tur til jungelen dagen etter. Gudskjelov var vi i Thailand – smilets land, der svaret alltid er ”No problem”.  Vi lå derfor to døgn i isolat på rommet, før vi endelig følte oss friske nok til å bevege oss ut i dagslys.

15. januar var vi så å si friske igjen, og hoppet inn i en pickup med to tyskere, to italienere og to polakker. Vi var klare for jungeltur med Simon/The jungle king. Første punkt på agendaen var elefant ridning. Dette var interessant, men noe skuffende ettersom det bare var en oppmerket rute i et nedslitt område.

Vi fikk hvertfall se elefanter!!

Belønning

Etter nye ”40 minutters” kjøretur (som i Thai-time tilsvarer 2 timer) forlot pickupen oss, og vi stod alene igjen i jungelen. På spørsmålet om det fantes farlige dyr i området, nikket han bare og skjønte ikke helt hvorfor vi spurte. The jungle king mente at det var mennesker er det  farligste dyret av alle.   Nå skulle vi gå i ”en og en halv time” til fjellandsbyen Ban Hoa Hoa, som viste seg å bli en tur på tre timer i stupbratt terreng. Vel fremme var vi åtte pesende, sprutrøde europeere og en lattermild Thai i flip-flops.

Jungle-girl

Medbrakt lunsj i bananblad

Resten av kvelden bestod av middag med lokaldyrkede ingredienser, bålkos med gode historier fra de lokale, helt til vi fant soveposen og stråmatta i en slags bungalow.

Rundt bålet lærte vi om skikkene til de Thailandske fjellstammene. Landsbyen vi besøkte rommet tre hundre mennesker, der 80 % holdt på med jordbruk. Livsstilen var preget av få bekymringer, og med et samfunn der alle hjelper alle. Noe vi oppfattet som en veldig ærlig og fantastisk livsstil, med en ro og gjestfrihet du sjelden finner i det urbane samfunn.  Ettersom naturen gir de alt de trenger, drar stammefolkene sjeldent ned til den kaotiske og fremmede byen. De har heller ingen spesiell religion, men tror på det åndelige og at alt og alle har en god sjel.

De lokale

Etter en kald natt, klatret vi oss nedover fjellet til siste etappe som bestod av bambus rafting. Det ble en våt og uforglemmelig opplevelse. Spesielt da vår 14 år gamle ”sjåfør” var den eneste som elsket å tippe flåten, mens han ropte ”snake”. De fleste truslene om slanger var falske, men i to tilfeller var de faktisk reelle. Så da har vi badet med slanger!

Tilbake på hostellet var det hendt en dobbeltbooking, så dessverre måtte vi ta en for laget, og ble vist opp til suiten (!!!). Vi hadde avtalt å møte italienerne på en kjent Italiensk restaurant ved byens night marked, men  det viste seg at ingen av de lokale hadde hørt om akkurat den restauranten. Vi ga opp letingen etter flere bomturer med tuk-tuk, og ble heller med tyskerne på reggea-bar og lokal festing. Brått var vi ikke lengre de raskeste til å drikke øl…

De to neste dagene tilbraktes stille og rolig, i superhyggelige Pai. Før vi setter kursen videre mot Filippinene.